Vi skal ikke lenger tilbake enn til 1814 for å finne året da vår grunnlov ble signert. Den var forøvrig blant de første av sin type. Det var amerikanerne og franskmennene som inspirerte oss til å skrive denne. I ettertid ser vi stolt tilbake på hvordan vi i dette året offisielt ble en nasjon, uansett om det tok nesten 100 år til før vi løsrev oss fra Sverige. Det er dog en viktig detalj de færreste har fått med seg hva gjelder denne dagen. Når grunnloven ble signert, så var det slettes ikke en så veldig elskverdig lov. Denne var nemlig skapt av de rikeste og mest mektige gutta i gata, og den handlet egentlig kun om dem. For eksempel var stemmeretten begrenset til de som ente eide landområder eller minst 150 spesidaler. Naturligvis var det heller ikke stemmerett for kvinner da denne ikke skulle komme før 100 år senere. Der samene sjelden hadde mye eiendom eller penger, og de kvinnene som gjorde det heller ikke kunne stemme, så var det faktisk veldig få samer som hadde muligheten til å delta i valg.

Ideen bak grunnloven var derimot ikke så dårlig. Våre forfedre mente nemlig at kun de som betalte store mengder skatt burde få stemme. Allikevel var bare problemet at samene fortsatt betalte mye skatt, og selv om de ikke hadde 150 spesidaler, så eide de verdier langt mer verdt enn dette. På den tiden eide de nok også reinsdyr som fort var verdt mer enn enkelte eiendommer. Allikevel ble de frarøvet rettighetene til stemming. Det har nok endel å gjøre med at ingen representanter fra Finnmark eller samene var til stede under grunnlovens dannelse på Eidsvoll. Som et resultat endte samene med veldig dårlige betingelser, da våre forfedre ikke kjente til deres kultur. Det skulle dog, sett i perspektiv, ikke ta mange år før samene kjempet til seg stemmerett. Først ble det tatt opp i stortinget i 1818, og deretter bare 3 år senere, i 1821, så fikk samene sin stemmerett. Det er faktisk et av de første urfolkene som fikk stemmerett, og her har vi nordmenn i hvert fall en ting å være stolt av!